Hvordan strikke oss gjennom hamsterhjulet?

Hvordan kan vi finne tilbake til det sakte livet hvor egentlig ingenting haster, selv om vi ellers i livet hele tiden skal haste av gårde til neste gjøremål?

Vi syns definitivt det har blitt vanskeligere enn før å sette seg ned og bare strikke, uten å bli distrahert av andre ting og tanker underveis.

Holder vi på å miste evnen til å gjøre én ting om gangen?

Har vi begynt å bare forvente at ALT skal gå fortere, og bli avbrutt hele tiden?